| Sendt: 06 november 2008 Kl. 10:43 | IP registrert
|
|
|
Var det bare så enkelt... Man kan drømme og ønske og forvente toleranse, men likevel lever vi i en hverdag der en må forholde seg til virkeligheten. Selvføgelig "kan" en hver av oss som måtte ønske det leve ut det en føler for. Men jeg tror også det er sunt med noen nøkterne motforestillinger så vi ikke ender opp som intetsigende "nikkere'. Litt realisme må vi desverre leve med.
Om jeg bekjentgjør og av og til lever ut det jeg føler er riktig for meg, er det da riktig av meg å forvente at mine nærmeste da skal "forsvare" dette overfor omgivelsene? Skal jeg forvente lojalitet, overfor mine valg?
Det er lett å si at en skal være åpen på dette, men ikke glem at det store flertall av transer velger å ha dette strengt hemmelig av respekt og omtanke for sine familier og nærmeste. Dette krever også forståelse fra de som er så heldige å kunne ha et åpent forhold til dette.
__________________ Voksen etablert,men ensom i min kvinneidentitet. Filosoferende og i utvikling
|